Philip E, Coyle, tidlegare sjef for testing av alle nye våpensystem, seier dette:

Frå 1994 til 2000 var jeg viseforsvarsminister for testing av alle våpensystemer og evaluering. Jeg rapporterte direkte til forsvarsministeren.

Jeg skulle sørge for at forsvarsministeren og kongressen  fikk informasjon om testene, og om resultatet av dem, dårleg eller nøytralt. Radaren i Norge kan se et  fiendemissil, og som kan gi visse informasjoner om målet til et antirakettsystem.

Den ble testet i Vandenburg som et system for tidleg varsling.

Vandenbergbasen i California er den einaste plassen ein kan gjennomføra slike testar. Vardøradaren var med på to testar som varte en halv time kvar og kosta 700 millionar kr.

Coyl seier vidare her.

Tom Rykken, avdelingssjef i etterretningstjenesten, seier at i høve til avtalen mellom Norge og USA, så er det ingen overføring som går på rakettar. Til dette seier Coyl:

Norge og andre steder der man sender inn informasjon, har man ikke tid til å tenke seg om to ganger. Informasjonen går direkte til den sentrale stridskommandoen i Coldorado i California der den blir prosessert automatisk. Man har ikke tid å la Norge ta på seg sin del av prosessen.

På spørsmål om Coyl meiner radaren i Vardø er viktig for rakettforsvaret, svarar han:

Eit direkte spørsmål til Coyl: Er radaren i Vardø viktig for rakettforsvaret? Coyl: Ja !

John Pike er Direktør i Global Security organ. Han får spørsmål om han ser nokon samanheng mellom det amerikanske rakettforsvaret og radaren i Vardø.

Pike seier dette

Det er ialle fall tri band mellom radaren og rakettforsvaret.

1. For det første samler den opplysninger om russiske missiler.

2. For det andre blir den utsatt for mye nordlys så langt mot nord. Det kan brukes til å simulere følgene av en atom eksplosjon på radaren.

3. Det tredje er dens geografiske posisjon. Den ligger ideelt til når det gjelder å gi raske data om et rakettangrep mot USA.

Georg N. Lewis, seniorforskar ved Cornell University. Han har interessert seg for Vardøradaren og framhevar ein sers viktig eigenskap for denne radaren. Det har først og fremst med plasseringa av radaren å gjera. Han seier dette:

Det vanskeligste når det gjelder forsvar mot ballistiske rakettar, er mottiltaksproblemet. Hvordan kan man finne et stridshode i alt annet som er der ute? Hvordan gjør man det? Denne radaren hjelper her. Den følger med på russiske rakettester og lærer seg å plukke ut stridshoder blant det andre som prøver å slå ut systemet, og blant romskrot.